Alle arbeidsplassar har forhold som kan medføre ulik grad av risiko for helse, miljø og sikkerheit for tilsette. Det er avgjerande for eit godt førebyggande arbeid og gode tiltak at vi kjenner til desse forholda. Ifølge Arbeidstilsynet omfattar ei risikovurdering følgjande to punkt:

• Ei systematisk kartlegging og vurdering av alle forhold i arbeidet som kan føre til personskadar, helseplagar eller sjukdom 
• Eit systematisk arbeid med å identifisere og vurdere effekten av tiltak som kan redusere risikoen ved desse forholda

Mange kommunar har organisert dette i eigne internkontrollsystem eller nettportalar. Spør gjerne ditt verneombod eller nærmaste leiar om kor du kan finne oppdatert risikovurdering, eller tilpassa opplæring for din arbeidsplass. Via lenkene under kan du lese meir om Arbeidstilsynet si skildring av risikovurdering og forskrift om utføring av arbeid. Forskrifta § 23A handlar om arbeidsgivar sitt ansvar knytt til arbeid som kan medføre fare for å bli utsett for vald og trussel om vald.

Arbeidstilsynet - om risikovurdering

Forskrift §23A

I løpet av ein arbeidsdag kan du møte mange forskjellige mennesker. Korleis desse menneskemøta blir, vert påverka av det du kommuniserer med ord og det vert påverka av ditt kroppsspråk. I tillegg vil makt, kultur, haldningar og normer påverke relasjonane til dei du møter. Til dømes kan ein som mottek kommunale tenester vere avhengig av deg for at tenesta skal utførast på ein god måte. For å skape gode menneskemøter må du derfor kjenne deg sjølv, dine ferdigheiter, og korleis du påverker den andre. I tillegg vil det bidra positivt om du også viser interesse og prøver å forstå mennesket du møter.

På lenker under finn du ein film som gir ei kort innføring om menneskemøter. Filmen vert avslutta med ei oppgåve til refleksjon. I tillegg er det lenke til ein film fra RVTS (Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging) om menneskemøter som forandrar, og ein etikkrettleiar frå KS (Kommunesektoren sin organisasjon) som tek for seg mellom anna kultur, normer, haldningar og makt.

Film om menneskemøter  

RVTS - Menneskemøter som forandrer

KS - Etisk dømmekraft i kvardagen

Refleksjon handlar om å vende tankane tilbake på noko. Du kan undre deg. Du kan tenke om noko, eller over noko, og du kan spørre deg sjølv kvifor det gjekk som det gjekk. Gjennom refleksjon blir du bedre rusta neste gang du møter ein utfordrande situasjon, og du lærer meir av det du har opplevd. Du blir meir bevisst dine eigne reaksjonar og handlingar. Gjennom refleksjon i gruppe blir du også bedre kjent med dine kollegaer, og de kan lære av kvarandre sine opplevingar. 

På lenkene under finn du ein film om refleksjon, der du får kort teoretisk innføring. Filmen vert avslutta med ei refleksjonsoppgåve. KS har også utvikla fleire oppgåver og caser til refleksjon for deg som arbeidar innan helse- og omsorgstenesta. Desse kan med små endringar også tilpassast til andre private og kommunale fagområder.

Film om refleksjon  

KS - Refleksjonskort

Toleransevindauge er eit enkelt hjelpemiddel til å forklare korleis du har det akkurat no, og korleis ditt stressnivå er. Når du er innanfor toleransevindauget, så toler du inntrykka rundt deg og du klarer å ta til deg læring og kommunikasjon. Når du er overaktivert så reagerer du impulsivt og følelsane tek overhand. Du har kanskje kjent at du blir stressa og føler at du mistar kontroll i enkelte situasjonar. Underaktivering er det motsatte, kroppen «koblar ut» og du distanserer deg frå situasjonen. Du kan også trene opp og utvide ditt toleransevindauge, gjennom å bli meir bevisst og regulere eigne følelsar og responsar.

På lenker under finn du ein film som gir ei kort innføring om toleransevindauge. Filmen vert avslutta med ei refleksjonsoppgåve. RVTS Øst har også laget ei eiga opplæringsside om toleransevindauge med filmar, teori og praktiske dømer, som du finn på lenke nedst.

Film om toleransevindauge

RVTS - Om toleransevindauge

Du har sikkert kjent fleire gangar i løpet av livet at du blir skikkeleg sint eller lei deg. Dette er normale reaksjonar og følelsar. Når vi snakkar om desse reaksjonane som smerteuttrykk, så omtaler vi følelsane som ligg bak uttrykket. Eit døme: Ein person du møter har opplevd noko vanskeleg, men evnar ikkje å uttrykke dette på noko annan måte enn med sinne. Det er lett å tenke at denne personen er vanskeleg, men sinnet er eit uttrykk for smerten, frustrasjonen eller frykten personen kjenner på. Når du tenker på sinne som eit smerteuttrykk, så blir det lettare å tenke at personen har det vanskeleg. Samtidig blir du meir nysgjerrig på følelsane som ligg bak.

På lenka under finn du ein film som gir ei kort innføring om smerteuttrykk. Filmen avsluttast med ei refleksjonsoppgåve. På neste lenke finn du ein artikkel frå RVTS Sør om korleis du kan møte smerteuttrykk. Artikkelen skildrar også LINDRE som kan lastast ned som plakat på siste lenke. Skriv gjerne ut plakaten og heng opp på pauserommet på din arbeidsplass.

Film om smerteuttrykk  

RVTS - Artikkel om å møte smerteuttrykk 

RVTS - Lindre (plakat)

Traumebevisst forståing (TBO) er ikkje ein metode, men ei ramme eller modell vi kan bruke for å forstå andre mennesker. Ei forståing av at vi alle vert prega av våre opplevingar gjennom livet, i varierande grad og med ulike konsekvensar. Opplevingar og erfaringar som påverker våre tankar, haldningar, følelsar og respons i møte med andre mennesker. Når du blir meir bevisst dette som tilsett får du ei utvida forståing av at den andre ikkje er vanskeleg. Personen har det vanskeleg på grunn av sine erfaringar og livsopplevingar. Du blir meir nysgjerrig på det som ligg bak smerteuttrykk og følelsesutbrot, og du kan i større grad møte den andre på sitt behov.

På lenka under finn du opplæring og fagstoff fra RVTS om traumeforståing:

RVTS - om traumeforståing

Empatisk kommunikasjon er ein samtaleform som legg til rette for gode menneskemøter. Å bli møtt med empati kjennast godt og det gir ei oppleving av å bli forstått. Når du viser forståing for den andre personen sitt perspektiv, legg du grunnlaget for trygg og god kommunikasjon. Det handlar om å lytte til den andre, vere audmjuk og nysgjerrig, og plukke opp ord og følelsar som den andre uttrykker og gjengi desse i samtalen. Empatisk kommunikasjon hjelper deg å snakke med personen om det som er viktig her og no, gjennom 4 trinn med spørsmål.

På lenka under finn du ein film som gir ei kort innføring om empatisk kommunikasjon. Filmen vert avslutta med å presentere eit lommekort som du også kan laste ned under. Bruk gjerne lommekortet i praktisk trening med kolleger. 

Film - Empatisk kommunikasjon

Lommekort - Empatisk kommunikasjon (PDF, 78 kB)

Validering handlar om å anerkjenne, bekrefte og respektere andre sine følelsar, tankar og perspektiv. Når vi validerer nokon, viser vi at vi forstår og aksepterer deira opplevingar, sjølv om vi kanskje ikkje er einige. Til dømes, dersom nokon deler ei bekymring eller følelse med deg, kan du validere det ved å si noko slik som: "Eg forstår at dette er viktig for deg" eller "Det høyrast ut som om du har hatt ei tøff tid, det er forståeleg at du føler slik." Det å bli sett og forstått følast godt. Når andre respekterer og aksepterer ein følelse eller oppleving du har, så blir du møtt på at di oppleving er reell eller verkeleg. Du lærer å kjenne igjen og sette eigne ord på følelsen, og du lærer strategiar for å regulere følelsen.

Filmen på lenka under gir ei kort innføring om validering. Saman med kolleger kan du gjerne prøve ut validering i praksis, eller reflektere over situasjonar og moglege måtar å validere i møte med ein som har det vanskeleg. Det er gitt nokre dømer i eiga lenke under, men tilpass gjerne til konkrete situasjonar på din arbeidsplass. Du finn også ein artikkel frå RVTS som omtalar validering når vonde følelsar kan leie til meir alvorlege situasjonar.

Film - validering

RVTS - om validering

Nokre dømer på validering (PDF, 38 kB)

Det viktigaste arbeidet du gjer på di eining/avdeling er god førebygging og gode tiltak, slik at du reduserar eller fjernar risiko for å hamne i situasjonar som potensielt kan medføre skade. I praksis betyr det at du helst skal unngå at behovet for å bruke desse teknikkane oppstår. Teknikkane er meint som nødverge og gjennomførast som vist med mål om minst mogleg skade for alle involverte.

Teknikkar skal aldri planleggast som ein del av eit tiltak, og bruk av teknikkar må alltid sjåast i samanheng med gjeldande prosedyrer og aktuelt lovverk. Før filmar vert tatt i bruk og ein gjennomfører praktisk trening, så bør det sikrast at ein eller fleire tilsette har gjennomført relevant kurs i konflikthandtering. Anten internt tilgjengelege kurs, eller gjennom eksterne kurshaldarar. Dette for å sikre god rettleiing og ivaretaking av prinsipp for utføring av teknikkar. Ta kontakt med nærmaste leiar dersom du er usikker.

På lenker under finn du øverst ein introduksjonsfilm. Sjå denne først, gjerne saman med kollegaer på eit personalmøte. Plukk deretter ut nokre relevante teknikkar som de ser gjennom og øver på.

Film - introduksjon til handteringsteknikkar

Film - fastholding i arm  

Film - fastholding i klær  

Film - kloring  

Film - biting  

Film - lugging  

Film - kvelning forfra

Film - kvelning bakfra

Det viktigaste arbeidet du gjer på di eining/avdeling er god førebygging og gode tiltak, slik at du reduserer eller fjernar risiko for å hamne i situasjonar som potensielt kan medføre skade. I praksis betyr det at du helst skal unngå at behovet for å bruke desse teknikkane oppstår. Teknikkane er meint som nødverge og gjennomførast som vist med mål om minst mogleg skade for alle involverte.

Gjennomføring av kontrollteknikkar inneber bruk av tvang, og må derfor sjåast i samanheng med gjeldande prosedyrer og aktuelt lovverk. Før filmer vert tatt i bruk og ein gjennomfører praktisk trening, så bør det sikrast at ein eller fleire tilsette har gjennomført relevant kurs i konflikthandtering. Enten internt tilgjengelege kurs, eller gjennom eksterne kurshaldarar. Dette for å sikre god rettleiing og ivaretaking av prinsipp for utføring av teknikkar. Ta kontakt med nærmaste leiar dersom du er usikker.

På lenkene under finn du øverst ein introduksjonsfilm. Sjå denne først, gjerne saman med kollegaer på eit personalmøte. Plukk deretter ut nokre relevante teknikkar som de ser gjennom og øver på.

Film - introduksjon til handteringsteknikkar

Film - aktiv skjerming  

Film - ledsagergrep  

Film - støttegrep

Film - gripe inn med omsorgsfull kontroll (minikurs for tilsette i skule og SFO)

Simulering er ein pedagogisk metode, der du og dine kollegaer trener på ein realistisk situasjon i trygge, læringsfremmande omgivnadar. I simuleringa skal du som tilsett løyse vanlege arbeidsoppgåver som kan dukke opp i kvardagen. Til dømes at du trener på kommunikasjon med ein innbyggar, pasient eller tenestemottakar, eller at du trenar på praktisk utføring av ei oppgåve. Simulering som metode er fleksibel og lett å bruke. Metoden bygg på prinsipp frå vaksenopplæring og tek alltid utgangspunkt i erfaringar og kunnskap de allereie har på arbeidsplassen. Det gjer at kunnskapen blir meir forståeleg og relevant, og som gruppe vil de også bli meir einige om korleis oppgåver skal utførast.

Film - kva er simulering

Kollegastøtte er ein uformell samtale der du hjelper ein kollega med å sortere det som har skjedd, og til å lufte ut inntrykka. Formålet med samtalen er å gi umiddelbar støtte og hjelp til ein kollega eller kollegaer som har opplevd ei utfordrande hending. Samtalen bør gjennomførast så fort som mogleg etter hendinga, gjerne med alle tilsette som var direkte eller indirekte involvert. Ein kollegastøttesamtale må ikkje forvekslast med debrief, som er ein meir strukturert samtale og krever trent personell.

Filmen gir ei kort innføring i kollegastøtte. På lenker under finn du ei sjekkliste for samtale og ei prosedyre for gjennomføring. Det er ikkje slik at ein skal sitte med sjekkliste og krysse av undervegs i samtalen, men den gir nokre tips til aktuelle spørsmål og struktur. Bruk gjerne sjekklista som utgangspunkt for praktisk øving saman med kollegaer, slik at du blir kjent med innhaldet.

Film - kollegastøtte

Kollegastøttesamtale (PDF, 74 kB)

Sjekkliste for kollegastøttesamtale (PDF, 56 kB)

I din arbeidskvardag vil det kome periodar der du kjenner at det blir litt for mykje, eller du har ein kollega som kjenner på det same. Det kan vere ei oppleving av å ikkje strekke til, av stress, eller ein kjenner seg makteslaus, eller heilt andre følelsar. Alt dette er normale reaksjonar. Det kan skuldast ei enkelthending, eller vere noko som har pågått over tid.  

Som kollegaer har vi ei unik moglegheit til å støtte kvarandre, sidan det du tenker og føler sannsynlegvis også er kjent for andre på jobben. Vi kan saman bli meir bevisst korleis arbeidskvardagen påverker, både positivt og negativt. Vi kan styrke arbeidsmiljøet gjennom å bevisstgjere det positive vi får til, og vi kan avreagere saman slik at belastninga ikkje blir for stor over tid. Det gjer godt å bli sett, og det gjer godt å møte anerkjennelse frå andre.  

På lenkene under finn du nokre metodar presentert av RVTS vest. +Prat er ein metode som fokuserer på å anerkjenne det positive som skjer på din arbeidsplass. I den andre lenka omtalast Leirbålet, som er ein metode utvikla for avreagering og for å auke bevisstheit rundt det som påverker oss i møte med mennesker, både positivt og negativt. I artiklane under er det også forklarande filmar som du kan sjå saman med kollegaer. Deretter kan de teste ut metoden i fellesskap. Vi har også laga ei oversikt med 10 punkt som kan vere til hjelp i etterkant av ei hending. 

“Hjelp til hjelparen”

10 tips - Korleis ta vare på deg sjølv etter ei utfordrande hending på jobben (PDF, 54 kB)

Debrief er ein strukturert gruppesamtale, der målet er å gi alle involverte ei betre forståing av det som har skjedd. Gjennom å forstå vert grunnlaget lagt for å bearbeide det som har skjedd for den enkelte. Den som leier ein debrief bør vere trent til å gjennomføre ein slik gruppesamtale. Det kan vere ein psykolog eller andre med erfaring og kompetanse. I mange kommunar vert debriefing ivaretatt av ein kommunal eller privat bedriftshelseteneste. Ta kontakt med din nærmaste leiar eller verneombod, for å høyre korleis dette blir gjort på din arbeidsplass.

På lenke under finn du ei nettside fra RVTS Vest, som både rettar eit kritisk blikk mot debriefing og gir nokre tips til korleis ein betre kan lykkast med ein slik samtale.

Hjelp til hjelparen - Debriefing