Kva er fellingsløyve?
Retten til å jakte ligg i utgangspunktet hos grunneigaren.
Fellingsløyve krevst for:
Løyva blir tildelte godkjende vald, altså det geografiske området der jakta skal gjennomførast. Det blir ikkje krevd årleg søknad.
For småvilt er det ikkje krav om fellingsløyve, med unntak av bever.
Dåhjort kan jaktast på i heile landet uavhengig av minsteareal, kvote eller godkjent vald.
Bestandsplanar
Grunneigarar kan lage ein fleirårig bestandsplan (inntil 5 år) for eit vald eller eit bestandsområde som er godkjende for jakt på elg og/eller hjort. Krav er at minst 20 gonger minstearealet må vere disponert.
Planen må godkjennast av kommunen. Ved godkjenning får ein samla fellingsløyve for heile planperioden.
For villrein er det villreinnemnda som godkjenner bestandsplanar. Villreinvald får likevel fellingsløyve for kvart jaktår, ikkje samla for heile perioden.
Kriterium for å få fellingsløyve
Det må ligge føre ein godkjent valdstatus for elg, hjort, rådyr eller villrein.
Kommunen/villreinnemnda fastset minstearealet som er det arealet som grunneigaren må disponere for å få fellingsløyve for eitt dyr.
Rettleiing
- Godkjente vald treng ikkje å søkje om fellingsløyve.
- Kommunen eller villreinnemnda sender ut årlege fellingsløyve til valdrepresentanten.
- Har valdet ein godkjent bestandsplan, blir alle løyva for heile perioden skrivne ut første året.
- For villrein blir fellingsløyvet alltid gitt for kvart enkelt jaktår.
Klageadgang
Du kan klage på:
- talet på dyr du har fått løyve til
- det tellande arealet som ligg til grunn for løyvet
Klagefrist: 3 veker frå du mottok fellingsløyvet.
Klaga skal sendast til instansen som gjorde vedtaket. I klaga må du oppgi kva du ønsker endra og grunngi kvifor.
Klageinstans
- For kommunale vedtak: Statsforvaltaren
- For vedtak frå villreinnemnda: Miljødirektoratet
Pris på fellingsavgift hjort
Kalv: kr 310
Vaksne dyr: kr 520