Elevdemokrati og medverknad inneber deltaking i avgjerder som gjeld læring, både for kvar einskild og for gruppa. I eit inkluderande læringsmiljø er elevmedverknad positivt for utviklinga av sosiale relasjonar og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringa. I arbeidet med faga er elevmedverknad med på å gjere elevane meir medvitne om eigne læringsprosessar, og det gir større innverknad på eiga læring.
Sist endra 20.11.2023 11.38
- Elevane skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa innanfor ramma av lov og forskrift, medrekna læreplanverket ut i frå alder og utviklingsnivå.
- Elevrådet skal fremje fellesinteressene til elevane på skulen og arbeide for godt lærings- og skulemiljø. Rådet skal også kunne uttale seg i, og kome med framlegg i saker som gjeld nærmiljøet til elevane. Kvar klasse vel ein tillitsvald og ein vara, som skal vere klassa sin representant i elevrådet.
- Alle skulane gjennomfører ei ikkje-anonym kartlegging (Spekter-undersøkinga) som fortel korleis klassemiljøet er, slik elevane sjølv oppfattar det. Elevane vert også rådført når det gjeld oppsett av vaktrutinar for friminutt, slik at utsette område vert inkludert i rutinane.
- Korte, hyppige elevsamtalar gjennom heile året mellom (kontakt-)lærar og elev for å kome i forkant av situasjonar som kan verte utfordrande, eller for at læraren kan undersøke om enkeltelevar har det godt og trygt. Desse samtalane er også viktige for å skape gode relasjonar mellom lærar og elev. Elevane skal oppleve å bli sett og høyrt.
- Skulen skal gjennomføre minimum to elevsamtalar pr. år mellom kontaktlærar og elev, der begge partar er førebudde.
- Skulen skal gjennomføre to utviklingssamtalar pr. år mellom kontaktlærar, føresette og elev.